Vi trenger de gode rollemodellene

En måte å lykkes på er å løfte frem de ungdom som har tatt utdanning innenfor industrifagene, som har jobber de blomstrer i og som brenner for faget.

Denne våren har fagsjefen vår valgt å bytte stilling og vi er inne i en rekrutteringsfase som har fått meg til å filosofere mye om utdanning og rekruttering. Det er ikke alltid lett å finne de gode hodene, og vi er mange som er på søk etter de samme personene. Ettersom fagfolkene som i dag er kjernen i industrien blir eldre og skal gå av med pensjon, så trenger vi å fylle opp med ung frisk kompetanse. Så hvordan sikrer vi det? 

De som kjenner meg vet at jeg stadig maser om rekruttering til yrkesfagene, men vi trenger også mange gode ingeniører fremover! Så hvordan skal vi få ungdom til å velge de riktige fagene? Vi er mange som ønsker å bidra, men foreløpig mangler vi det nasjonale løftet! Og hvordan vi formidler budskapet kommer til å bli viktig for om vi lykkes – både i rekruttering til utdanning og ikke minst i rekruttering til bedriftene!  

En måte å lykkes på er å løfte frem de gode rollemodellene, ungdom som har tatt utdanning innenfor industrifagene, som har jobber de blomstrer i og som brenner for faget. De er nok de beste ambassadørene vi kan få og de har nok størst påvirkningskraft på målgruppen.  

Under SMART Sveis møtte jeg for første gang Katrine Molvik, daglig leder og grunder av FeC AS. I mange sammenhenger er hun ungjenta mot strømmen og hun imponerer virkelig. Hun har gått gradene fra sveiselærling, fagbrev og er utdannet sveiseingeniør i dag. Etter å ha jobbet mye alene i starten kjente Katrine på behovet for nettverk og kolleger, og hele businessideen hennes bygger på å samle sveiseingeniørene for å dele og styrke kompetansen og gjennom det tilby en enda bredere kompetanse ut til bedriftene.   

Katrine klarer å sette faget sitt på agendaen gjennom et brennende engasjement, har møtt kronprinsparet flere ganger og vært på God morgen Norge på TV2 og pratet om nettopp – sveis og materialteknologi!!! Hun utfordret «gammelgutta» til å komme ut av fagbobla og snakke om faget til de som ikke vet noe om det, påvirke rekruttering og politiske prosesser i forhold til utdanning og lærlingeordningene.  

Katrine prater et språk som ungdommen forstår, hun er opptatt av å dele kunnskap for å bli bedre og hun løfter yrket og norsk kompetansenivå frem som en nasjonal konkurransekraft.
Vi trenger flere som Katrine, og jeg utfordrer alle som 
har en Katrine i sin bedrift eller som kjenner en om å løfte dem frem. La dem vises i det offentlige rom og la dem være med å utforme fremtidens industri! 

Jeg gleder meg til å følge Katrine fremover og jeg håper vi ser mange unge kvinner og menn som brenner for yrkene sine på konferanser, i fagblader og i riksmedia i tiden som kommer!